Ziegler-teppetradisjonen oppsto på slutten av 1800-tallet, født fra et samarbeid mellom det sveitsiske firmaet Ziegler & Co. og vevesentrene i Midtøsten. Opprinnelig var målet å skape tepper som appellerte til vestlig smak ved å forenkle tradisjonelle, komplekse mønstre og bruke mykere, mer dempede fargepaletter. Denne utviklingen endret måten disse teppene ble sett på, og flyttet dem fra sterkt stiliserte regionale stykker til allsidige møbler som utfylte moderne interiør.
Navnet Ziegler har siden blitt synonymt med en spesifikk estetikk som prioriterer åpne felt og elegante, storskala blomstermotiver. Denne stilen omtales ofte som 'Chobi'-stil i moderne produksjon, der 'chobi' betyr tre på persisk, med referanse til de naturlige, plantebaserte fargestoffene som tradisjonelt brukes for å oppnå de vakre, jordnære tonene. Fokus er på å skape en harmonisk balanse mellom borden og det sentrale feltet, noe som ofte resulterer i et uttrykk som føles både klassisk og overraskende friskt.
Signaturelementer i denne tradisjonen inkluderer bruken av store, grasiøse palmetter og sveipende rankemønstre. I motsetning til de tettpakkede geometriske designene man ser i andre regionale tradisjoner, baserer Ziegler-estetikken seg på negativ plass for å gi mønstrene rom til å puste. Dette designvalget fremhever kvaliteten på ullen og presisjonen i knyttingen, ettersom det ikke er noen steder å skjule ufullkommenheter i en så åpen og luftig komposisjon.
I dag er disse teppene svært ettertraktet av både samlere og interiørdesignere for sin evne til å bygge bro mellom historisk håndverk og moderne livsstil. Å eie et stykke fra denne tradisjonen er en handling for å bevare en arv av tverrkulturell kunstnerisk utveksling. Hvert teppe fungerer som en påminnelse om ferdighetene som kreves for å veve slike storslåtte design for hånd, noe som gjør dem til mer enn bare gulvbelegg, men historiske objekter som bringer kulturell dybde til ethvert hjem.