Historien om kinesiske tepper, spesielt de fra tidlig på 1900-tallet, er tett sammenvevd med Art Deco-bevegelsen. Disse teppene, ofte referert til som Nichols-stil, dukket opp i en periode da vestlig designinnflytelse møtte tradisjonelle østlige veveteknikker. Denne fusjonen resulterte i en distinkt estetikk som beveget seg bort fra tradisjonelle, gjentakende motiver mot mer åpne, skulpturelle og uttrykksfulle design, slik som den sentrale blomsterbuketten vi ser her.
Den tekniske kvaliteten på disse teppene defineres av deres spesifikke konstruksjon, som ofte har en mer betydelig og fyldig lugg sammenlignet med andre regionale stiler. Denne tykkelsen var et bevisst designvalg, ment for å gi en luksuriøs og behagelig følelse som passet til tidens elegante interiører. Bruken av ull av høy kvalitet, kombinert med et solid bomullsfundament, muliggjorde de dristige og skarpe konturene som kjennetegner disse blomsterdesignene.
Karakteristiske designelementer i denne tradisjonen inkluderer bruken av store, asymmetriske blomstermotiver som ofte er plassert mot en ensfarget, levende bakgrunn. I motsetning til mer tradisjonelle tepper som kan være dekket av intrikate, gjentakende geometriske mønstre, legger disse teppene vekt på negativt rom, noe som lar det sentrale blomsterarrangementet stå i fokus. Fargepaletten inneholder ofte rike, mettede toner som har forblitt levende og vakre gjennom tiår med historie.
Å samle på disse antikke stykkene er en måte å bevare et spesifikt øyeblikk i tekstilkunstens utvikling på. De er høyt verdsatt for sin kunstneriske dristighet og de menneskelige ferdighetene som kreves for å overføre komplekse, maleriske design til håndknyttet form. Å eie et slikt teppe handler ikke bare om gulvbelegg, det handler om å eie en del av kulturarven som hedrer overgangen av designtradisjoner gjennom det 20. århundre.
