Loribaft-tradisjonen har sine røtter hos nomadestammene i Midtøsten, spesielt blant Lur-folket. Disse teppene ble opprinnelig laget for praktisk bruk i telt, og fungerte som sengetøy eller gulvbelegg som måtte tåle det tøffe nomadiske livet samtidig som de ga varme og komfort.
Begrepet 'Baft' refererer til vevestilen, og 'Lori' relaterer seg til stammens opprinnelse, noe som betegner en spesifikk tilnærming til luggtetthet og ullutvalg. I motsetning til mer formelle urbane tepper, foretrekker disse teppene ofte en tykkere, mykere lugg som fremhever ullens naturlige egenskaper, noe som resulterer i en plysjaktig tekstur som er lett gjenkjennelig.
Visuelt er disse teppene feiret for sin uttrykksfulle bruk av farger og forenklede, geometriske design. Selv om de ofte har stamme-motiver, ligger fokuset ofte på samspillet mellom nyanser og dybden som skapes av ullen. De dype, ofte mettede fargene er tradisjonelt hentet fra naturlige fargestoffer, som reflekterer landskapets livlige natur i regionen.
Å eie et stykke fra denne tradisjonen er en invitasjon til å koble seg til en historierik håndverkstradisjon. Disse teppene er høyt verdsatt av samlere, ikke bare for sin estetiske skjønnhet, men som konkrete gjenstander fra en levende kultur. Hvert teppe representerer en blanding av nedarvet ferdighet og individuelt uttrykk, noe som gjør det til et meningsfylt tilskudd til ethvert interiør.