Loribaft-tradisjonen stammer fra nomadiske stammer i Midtøsten, spesifikt de som historisk har beveget seg gjennom de værbitte fjellområdene. Disse teppene ble opprinnelig skapt for personlig bruk i telt, og fungerte som essensiell isolasjon mot det kalde underlaget, noe som nødvendiggjorde en tykk, slitesterk og komfortabel konstruksjon.
Begrepet 'Loribaft' refererer i seg selv til en spesifikk vevestil som legger vekt på en tykkere, mer plysjaktig lugg sammenlignet med tradisjonelle flate tekstiler. Ved å bruke en grovere knyteteknikk og ull med lange fibre av høy kvalitet, er vevere i stand til å skape en tett overflate som er utrolig myk å ta på, samtidig som den er robust nok til å tåle slitasjen fra et nomadisk liv.
Visuelt er disse teppene kjent for sin minimalistiske tilnærming, ofte med fokus på solide fargefelt eller enkle, organiske motiver som reflekterer den naturlige verden rundt veverne. Den dype, rike fargepaletten er tradisjonelt avledet fra lokale planter og mineraler, noe som gir hvert stykke en jordnær, autentisk estetikk som passer svært godt inn i moderne rom.
I dag er disse teppene høyt verdsatt av samlere for sin blanding av historiske stammeteknikker og moderne designappell. Å eie et Loribaft-stykke er en måte å koble seg til en lang håndverkstradisjon, der hvert teppe representerer det unike perspektivet og ferdighetene til personen som knyttet det, noe som gjør det til langt mer enn bare et gulvbelegg.