Antikke tepper fra Kina, spesielt de som er kjent som Peking-tepper, fikk betydelig internasjonal anerkjennelse i løpet av det tidlige 20. århundre. Disse teppene ble ofte produsert i verksteder i og rundt Beijing, og var svært ettertraktede for sin særegne estetikk, som skilte seg fra de mer geometriske, tette mønstrene man finner i vevetradisjoner fra Midtøsten. De ble ofte bestilt av vestlige samlere som beundret den unike blandingen av tradisjonell kinesisk symbolikk og raffinerte komposisjoner med åpen plass.
Konstruksjonen av disse teppene involverer vanligvis en kombinasjon av ull lugg på en bomullsgrunn. Dette spesifikke materialvalget var bevisst, ettersom ullen ga en myk og luksuriøs følelse, mens bomullsgrunnen ga den nødvendige stabiliteten slik at teppet ligger flatt og beholder formen gjennom flere tiår med bruk. Begrepet Peking-teppe refererer ikke bare til et sted, men til en spesifikk designbevegelse som omfavnet en mykere fargepalett og en mer minimalistisk tilnærming til blomster- og bildemotiver.
Typiske designelementer i disse teppene inkluderer ofte stiliserte blomstergrener, buddhistiske symboler og sentrale medaljonger plassert mot et stort, åpent felt. I motsetning til de heldekkende mønstrene som er vanlige i andre regioner, feirer Peking-stilen det negative rommet, noe som lar øyet hvile og de enkelte motivene tre frem. Bruken av dype blåtoner, myke beigetoner og dempede rødfarger var klassisk, designet for å komplementere tidens sofistikerte interiører samtidig som de opprettholdt en forbindelse til keiserlige kunsttradisjoner.
Å eie et antikt Peking-teppe er en måte å bevare et spesifikt øyeblikk i global handels- og kunsthistorie. Disse stykkene representerer en bro mellom østens eldgamle silkevevingstradisjoner og de skiftende designpreferansene på begynnelsen av det 20. århundre. Samlere verdsetter dem for deres sjeldenhet, kulturelle betydning og måten de tilfører en følelse av historie og rolig eleganse til et moderne hjem.