Gabbeh-tepper stammer fra nomadestammer i Midtøsten, hovedsakelig vevd av Ghashgai- og Luri-folkene. Historisk sett ble disse teppene skapt for personlig bruk i hjemmet, og fungerte som tykke, beskyttende gulvbelegg som ga isolasjon mot det kalde underlaget i telt og boliger. I motsetning til formelle tepper, var Gabbeh-tepper aldri ment for kommersiell eksport, noe som ga veverne full kreativ frihet.
Begrepet 'Gabbeh' oversettes til 'rå', 'naturlig' eller 'ufullstendig', noe som refererer til enkelheten i konstruksjonen og designet. Disse teppene er vanligvis kjennetegnet av en tykk, håndspunnet ull-lugg og en grovere vev sammenlignet med mer formelle bytepper. Denne tykke luggen er essensiell, da den gir en myk, dempende tekstur som er høyt verdsatt for sin komfort og holdbarhet, noe som gjør disse stykkene usedvanlig praktiske i hverdagen.
Visuelt er tradisjonelle Gabbeh-tepper berømte for sine dristige, abstrakte og ofte lekne design. Veverne innlemmet ofte geometriske former, stiliserte dyr eller abstrakte representasjoner av omgivelsene sine, ved bruk av håndfarget ull i rike, jordnære toner. Lappeteppe- eller rutemotivene som sees her, er en levende videreføring av denne tradisjonen, og viser en fryktløs tilnærming til farger som forvandler teppet til et midtpunkt i ethvert interiør.
I dag er disse teppene høyt ettertraktet av samlere som verdsetter autentisiteten og den menneskelige historien bak hver knute. Å eie et Gabbeh-teppe handler ikke bare om å anskaffe et gulvbelegg; det handler om å bevare en del av nomade-arven. Hvert teppe er et vitnesbyrd om veverens individuelle visjon og ferdigheter, og representerer en tilknytning til en kulturell tradisjon som prioriterer kreativitet, varme og varig kvalitet fremfor masseprodusert ensartethet.