Gabbeh-tepper har sine røtter i stammetradisjonene fra Midtøsten, hvor de opprinnelig ble vevd av nomadegrupper til personlig bruk og beskyttelse mot harde værforhold. Disse teppene ble designet for å være funksjonelle, tykke og holdbare, og fungerte som sengetøy eller gulvbelegg i telt. Over tid utviklet stilen seg, og i dag blir fine eksemplarer som denne Loribaften eksperthåndverk i India, og fører ånden fra disse nomadiske opprinnelsene videre.
Begrepet 'Loribaft' refererer til en spesifikk stil av høy kvalitet innenfor Gabbeh-familien. Disse teppene er kjent for sin tykkere lugg og en mer raffinert, sofistikert tilnærming til den tradisjonelle stammestetikken. Begrepet innebærer ofte en større tetthet av knuter, noe som gir rom for mer intrikate mønsterarbeider og en mer luksuriøs, fløyelsaktig følelse sammenlignet med enklere, grovere versjoner av stilen.
Visuelt er disse teppene feiret for sin dristige bruk av farger og abstrakte, ofte lunefulle, geometriske og billedlige motiver. Mens tradisjonelle nomadiske Gabbeh-tepper ofte hadde åpne, monokrome felt, inkorporerer Loribaft-stilen ofte mer strukturerte kanter og varierte, repetitive mønstre. Denne balansen mellom rustikke, jordnære toner og presise, symbolske bilder gjør dem svært allsidige for moderne interiør.
Samlere verdsetter Loribaft-tepper for deres blanding av primitiv sjarm og teknisk fortreffelighet. Å eie et slikt teppe er mer enn bare å anskaffe et gulvbelegg; det er en handling for å bevare en døende kunstform som er fullstendig avhengig av menneskelige ferdigheter og kulturelt minne. Fordi hvert teppe er laget uten en formell mal, guider veverens intuisjon designet, noe som gjør hvert stykke til en genuin refleksjon av den individuelle håndverkerens perspektiv og arv.