Gabbeh-tepper er dypt forankret i de nomadiske tradisjonene i Midtøsten, hvor de opprinnelig ble vevd til personlig bruk fremfor handel. Disse teppene er kjent for sine tykke, myke lugger og forenklede, ofte geometriske design som reflekterer veverens personlige forbindelse til miljøet og omgivelsene.
Begrepet Loribaft refererer til en spesifikk, raffinert stil innen Gabbeh-veving. Mens tradisjonelle Gabbeh-tepper ofte er veldig grove og enkle, utmerker Loribaft-tepper seg ved en langt høyere knutetetthet og en mer sofistikert bruk av ull. Denne utviklingen i håndverket tillater mer detaljerte mønstre og en glattere, mer glansfull overflate som løfter teppet fra en enkel bruksgjenstand til et kunstverk.
Det visuelle språket til Loribaft preges ofte av subtile, åpne felter og lekne, spredte motiver som forteller historier fra hverdagen, slik som dyr, planter eller abstrakte former som representerer ørkenlandskapet. Disse designene er sjelden stive, men tillater i stedet en spontan og organisk komposisjon som gjør at hvert teppe føles levende og uttrykksfullt.
I dag har tradisjonen med å veve disse teppene spredt seg til regioner som India, hvor håndverkere fortsetter å hedre de opprinnelige teknikkene samtidig som de tilfører håndverket nytt liv. Samlere verdsetter disse teppene for deres autentisitet, varmen i ullen og den tydelige koblingen de gir til en lang og varig historie med menneskelig kreativitet og ferdighet.
