Berber-stilen stammer fra de nomadiske tradisjonene i Atlasfjellene i Nord-Afrika, der håndvevde tepper ble skapt for å gi varme og beskyttelse mot elementene i hjemmet. Gjennom generasjoner har estetikken, som kjennetegnes av sin tykke, myke lugg og minimalistiske geometriske motiver, reist og utviklet seg, og funnet et levende nytt hjem i vevesentrene i Afghanistan.
I sammenheng med afghansk håndverk refererer begrepet 'håndknyttet' til teknikken med å knyte individuelle tråder av ull på et fundament. Dette er en tradisjonsrik metode som gir større kontroll over mønster og tetthet sammenlignet med andre vevestiler. Den 2-tråds konstruksjonen som ofte benyttes i denne regionen, betyr at ullen er tvunnet for ekstra styrke, noe som resulterer i en lugg som er mer glansfull og motstandsdyktig mot daglig slitasje.
Visuelt er disse teppene kjent for sitt fokus på negativt rom og abstrakte, ofte spontane, geometriske mønstre. Mens tradisjonelle design kan inneholde diamanter eller brutte linjer, inkluderer den moderne utviklingen av stilen ofte mer kunstneriske og frittflytende motiver. Bruken av jordfarget, ufarget eller naturlig farget ull er et kjennetegn som ærer teppets tilknytning til landskapet.
Å samle på et teppe fra denne tradisjonen er en investering i kulturarv og menneskelig ferdighet. Fordi disse stykkene er laget for hånd uten bruk av automatiserte vevstoler, bærer de de subtile ufullkommenhetene fra menneskehender, noe som feires som tegn på autentisitet. Å eie et slikt teppe er en måte å koble seg til en lang linje av håndverkere som har holdt dette essensielle håndverket i live gjennom skiftende tider.